en systematisk oversikt Og økonomisk modell for effekt og kostnadseffektivitet av metylfenidat, deksamfetamin og atomoksetin for behandling av adhd hos barn og ungdom

Mål: For å vurdere klinisk og kostnadseffektivitet av oralt metylfenidathydroklorid (MPH), deksamfetaminesulfat (DEX) og atomoksetin (atx) hos barn og ungdom (<18 år) diagnostisert med adhd (INKLUDERT hyperkinetisk lidelse).

datakilder: Elektroniske databaser som dekker 1999-juli 2004 FOR MPH, 1997-juli 2004 FOR DEX og 1981-juli 2004 for ATX.

Gjennomgangsmetoder: Utvalgte studier ble vurdert ved hjelp av modifiserte kriterier basert PÅ CRD-Rapport nr.4. Kliniske effektdata ble rapportert separat for hvert legemiddel og etter type sammenligning. Data for MPH ble også analysert separat basert på om det ble administrert som en umiddelbar frisetting (ir) eller utvidet frisetting (er) formulering. For alle legemidler ble dataene undersøkt ved dose. Data for kjerneutfall av hyperaktivitet (ved bruk av en hvilken som helst skala), Klinisk Globalt Inntrykk og bivirkninger ble rapportert. For crossover-studier ble gjennomsnitt og standardavvik (SD) for hvert utfall hentet ut data for avslutning av studiedata (dvs.baseline data ble ikke vurdert). For parallelle studier ble endringspoeng rapportert der det ble gitt, ellers ble midler og SDs presentert for slutten av studiedata. I tillegg ble gjennomsnittlige forskjeller med 95% konfidensintervall beregnet for hver studie. For bivirkninger ble egenvurdering rapportert ved bruk, ellers ble foreldrerapporter benyttet. Prosenter av deltakere som rapporterte bivirkninger ble brukt til å beregne antall hendelser i hver behandlingsarm. Alle kliniske effektivitetsdata og økonomiske evalueringer (inkludert tilhørende modeller) inkludert i selskapets innleveringer ble vurdert. En ny modell ble utviklet for å vurdere kostnadseffektiviteten av de alternative behandlingene i forhold til kostnad per kvalitetsjustert leveår. For å oppnå dette ble det brukt en sammenligningsmodell for blandet behandling for å estimere de differensielle gjennomsnittlige responsratene. Monte Carlo-simulering ble brukt til å reflektere usikkerhet i kostnadseffektivitetsresultatene.

Resultater: totalt oppfylte 65 artikler inklusjonskriteriene. Resultatene tyder på at MPH og DEX er effektive for å redusere hyperaktivitet og forbedre QoL (som bestemt Av Klinisk Globalt Inntrykk) hos barn, selv om påliteligheten av mph-studieresultatene ikke er kjent, og det var bare et lite antall DEX-studier. Det var konsistent bevis for at atx var bedre enn placebo for hyperaktivitet og Klinisk Globalt Inntrykk. Studier på ATX rapporterte oftere studiemetodikken godt, og resultatene var sannsynligvis pålitelige. Svært få studier gjort direkte head-to-head sammenligninger mellom narkotika eller undersøkt en ikke-medikamentell intervensjon i kombinasjon med MPH, DEX eller ATX. Tilstrekkelige og informative data om potensielle bivirkninger av legemidlene manglet også. Resultatene av den økonomiske evalueringen identifiserte klart en optimal behandlingsstrategi FOR DEX førstelinje, etterfulgt AV IR-MPH for behandlingssvikt, etterfulgt av ATX for gjentatte behandlingssvikt. HVOR DEX er uegnet som førstelinjebehandling, er DEN optimale strategien IR-MPH førstelinje, etterfulgt AV DEX og DERETTER ATX. For pasienter som er kontraindisert til stimulanter, foretrekkes ATX fremfor ingen behandling. For pasienter hvor en middags dose medisinering er ubrukelig, er-MPH foretrekkes FOR ATX, og ER-MPH12 virker mer kostnadseffektiv enn ER-MPH8. Som identifisert i den kliniske effektvurderingen var rapporteringen av studier dårlig, derfor bør dette tas i betraktning ved tolkning av modellresultatene.

Konklusjoner: Ingen signifikante forskjeller mellom de ulike legemidlene når det gjelder effekt eller bivirkninger ble funnet, hovedsakelig på grunn av mangel på bevis, og de ekstra fordelene ved atferdsterapi (i kombinasjon med legemiddelbehandling) er usikre. Gitt mangelen på bevis for eventuelle forskjeller i effektivitet mellom stoffene, hadde den økonomiske modellen en tendens til å bli drevet av narkotikakostnader, som varierte betydelig. Fremtidige studier som undersøker MPH, DEX og ATX bør inkludere vurdering av toleranse og sikkerhet som en prioritet. Langsiktig oppfølging av personer som deltar i forsøk kan videre informere beslutningstakere og helsepersonell. Slike data kan potensielt skille mellom disse stoffene på en klinisk nyttig måte. I tillegg vil forskning som undersøker om somatiske klager faktisk er relatert til narkotikabehandling eller selve lidelsen, være informativ.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.